Barneoperaer i DNO 2005-2011

Ung i Kor-seminar om Barneopera, 6.-8.1.2012 Stjørdal
Med Steffen Kammler

Dette dokumentet ble brukt under et dirigentkurs i januar 2012.

En liten guide gjennom barneoperaer i Den Norske Opera & Ballett 2005-2011

I perioden 2005-2011 har Barnekoret stått for åtte produksjoner av seks forskjellige barneoperaer med 60-70 forestillinger. Felles for alle er at barna står i sentrum både på scenen og i orkestergraven.  Noen av operaene er uten problemer mulig å fremføre i hvilken som helst kulturskole så lenge man har et godt barnekor og mange entusiastiske voksne tilstede, andre krever et mer profesjonelt støtteapparat eller også en del profesjonelle utøvere.  Den korteste operaen varer i 25 minutter, den lengste i halvannen time.

1. 
   

Brundibar
35 minutter
Musikk: Hans Krasa (1899-1944), 1943
Tekst: Adolf Hoffmeister
Ork: fl (picc), cl, tp, gitar, stor og liten tromme, klaver, 4 fiolinstmmer, cello, kontrabass, på scenen trekkspill
Voksne: Brundibar (ond lirekassemann), må være en god skuespiller
Barnesolister: Pepicek og hans søster Aninka, spurv, katt, hund, isselgeren, bakeren, melkemannen,   politimannen (gutt etter stemmeskifte)
Barnekor

Brundibar blir spesielt gripende når man trekker bakgrunnen av stykket med inn i handlingen som vi gjorde i Olga Papalexious regi i 2005. Stykket ble skrevet i konsentrasjonsleiren Theresienstadt (Terezin) i 1943. Nesten alle som spilte under de mange forestillingene i konsentrasjonsleiren ble senere kjørt til Auschwitz eller døde i Theresienstadt.
Moren til farløse Aninka og Pepicek er syk og trenger melk. Alt får man på markedet men uten penger ingen melk. Barna legger merke til Lirekassemannen Brundibar som får penger for sin musikk.  De prøver å gjøre det samme, men ingen vil høre dem synge. Brundibar føler seg forstyrret og lar politimannen jage vekk barna. Samme kvelden legger barna seg trist og uten håp. Mens de sover griper katten, spurven og hunden inn og beslutter å mobilisere mange barn i et støttetog. Neste dagen synger de felles på gaten, samler penger inn  og seirer over onde Brundibar som vil forhindre konkurransen. I en gripende finale besynges solidaritet og vennskap.    

Se en liten film fra den originale oppsetningen i Terezin:

 

Vi lager opera/The little sweep (2005 og 2007)
30-60 minutter
Musikk: Benjamin Britten (1913-1976), 1949
Tekst: Eric Crozier (etter Charles Dickens)
Ork.: solo-strykekvartett (veldig gode ungdommer eller voksne), piano 4 hendig, perc. (en spiller): pauker,  lille og store tromme, Gong, Cymbal, triangel, kastanjetten,  store og mindre woodblocks
Voksne: Miss Baggott, husholderske (alt), Tom og Alfred alias feieren Black Bob (bass) og hans assistent og sønn Clem (tenor)
Barnesolister: Sam (8), Sophie (10), Gay (13), Juliet (14), Tina (8) og hennes tvillingsbror Hughie, Jonny (15), Rowan (15), vaskehjelp som har mye å synge alene
Barnekor med flere egne numre, musikalsk krevende og flerstemt (delvis synger publikum med)

Britten har konsipert stykket som teater i teatret. Først skal det spilles en skuespilldel som handler i nåtiden og som forbereder selve operadelen. Det finnes en tekst av Crozier men den virker utdatert. Så man skulle lage noe helt nytt hvis man vil fremføre dette stykket. Selve operaen spiller i 1800tall i England hvor små barn måtte jobbe som slaver under umenneskelige forhold. I dette tilfellet er det lille Sam som må hjelpe feierne ved å krype inn i skorsteinen for å få pusset den ordentlig. Dette var livsfarlig. Og allerede ved hans første oppdrag går det galt, ved Iken Hall kommer han ikke ned men blir sittende fast i pipen. Husets barn med flere gjester og den hjertevarme vaskehjelpen Rowan befrir Sam av denne situasjonen, gjemmer han foran Miss Baggott og får han reddet ut av huset. Mange morsomme situasjoner, mange gripende men også skumle situasjoner. Brittens ide var å la publikummet synge med ved flere av korstykkene. Det har vist seg som  for ambisiøst. Vi har brukt pausen mellom ”skuespill” og operadelen til å øve fuglelyder for fuglesangen. Dirigenten fikk parykk og kostyme og øvde med publikummet.
Selve operadelen er musikalsk delvis krevende, barnesolistene synger mye i ensemble, det lille orkesteret krever mye arbeid. De tre voksne sangere burde være profesjonelle.

Det store bankranet (2005 og 2008)
25 minutter
Tekst og musikk: Peter Maxwell Davies (1934) 1989
Ork.: 1 fløyte og 2 klarinett/ eller 3 klarinett, 2 trompett, en trombone, perc. stemt (2 eller 4 spillere), ustemt 3 spillere med tambourine, tromme, susp.cymbal, Tam Tam/Gong, cymbals, bass tromme, piano (støtter bare orkesterstemmene), strykeorkester
Barnesolister: 20 forskjellige roller
Barnekor med masse action, inntil trestemt

Et flott stykke for å begynne med. Musikken er enkel men sjarmerende og vittig. Kun treblåserne har en del mer krevende oppgaver, kan gjøres av gode eldre korpsmusikanter. Historien er veldig morsomt, to søsken som blir bortført som gisler av to bankranere klarer til slutt å overlevere disse til politiet, foran tv-kameraene. Underveis blir det både trafikkulykke, live tv-show og morsomme filmopptak til en såpeopera.
Kulissene av Kathrine Hysing som DNO brukte er tilgjengelige.  

Pollicino (2009)
90 minutter
Musikk: Hans Werner Henze (1926), 1980
Tekst: Giuseppe Di Lerva (etter Collodi, Grimm, Perrault), tysk tekst av Henze
Ork.: blokkfløyter (3 sopranino, 3 sopran, 2 alt, 1 tenor, 1 bass), tverfløyte, 2 krumhorn, pauker, prc. (5 spillere) med mange instrumenter, bl. A. 2 klokkespill, 3 xylofon, altmetallofon, munnspill, 2 gitar, harmonium, klaver, 3  psalterien, 1 solifiolin, 3delt fiolin, cello, kontrabass, musikk også bak scenen
Voksne: Pollicinos far (baryton), mor (sopran), ulv (bass), menneskeeter (tenor), hans kone (mezzo), alle disse kan være amatørsangere
Barnesolister: Pollicino (en liten gutt med stor musikalitet og skuespilltalent) og seks brødre, Clothilde (Menneskeeterens datter) og seks søstre, seks dyr
Barnekor

Det er vel det mest ambisiøse prosjekt Barnekoret i DNO har hatt noensinne. 90 minutter med barneorkester (vi hadde flerdoblet strykerne og blokkfløytene slik at vi hadde flere enn 60 barn i graven), barnekor og barnesolister samt fem voksne sangere. Vi valgte fem profesjonelle sangere mens Henze egentlig skrev for amatører. Krever en veldig begavet gutt med sopranstemme og meget gode musikalske evner. (10’35) Pollicino hetter Tommeliten, det gjør det ikke lettere å finne den rette. Også de andre guttene har en del musikalske utfordringer.(del II, 2’40) Det sier seg selv at det er vanskelig å produsere dette stykket.
”Pollicino” er det nærmeste man kommer en riktig opera med og for barn. Vi brukte et helt år for å innstudere det musikalske materialet. Men opplevelsen ble uforglemmelig. En Hans-og-Grete-historie. Syv gutter havner midt i skogen, dyrene hjelper dem fram til et hus som viser seg å være hjemmet til menneskeeteren og hans familie. Mange referanser til kjente eventyr og muligheten til å trekke inn problemer og erfaringer fra nåtiden gjør det til en spennende forestilling for hele familien. (”Å for en lykkelig familie” 34’10)
Koret har opprinnelig lite å synge og forekommer ikke scenisk i originalet. Vi fant flere steder hvor vi sendte koret inn, f.e. i ”sult-sangen” i begynnelsen, i skogen (19’20). Dette gjør også jobben lettere for de syv guttene.
Modern og vanskelig musikk er forbeholdt de voksne musikerne: Konzertgeiger, pianist, de voksne sangerne. Og selve Pollicino.Orkestre har flere mellomspill som illustrerer handlingen, f.e. når barna flykter over elven eller rider gjennom skogen. Spesiell er klangen til krumhorn som står for menneskeeteren og som dukker opp både i begynnelsen av 2.akt og helt i slutten uten at selve menneskeeteren er tilstede, bare som en undergrundig trussel.(II 2’30)
Dyrerollene er veldig forskjellige i vanskelighetsgrad og omfang. For å fordele utfordringene bedre har vi delt uglenes lange tekst og gitt en linje til hver av de andre dyrene.
Rolle til menneskeeter Fryktelig og hans kone trenger sangere/skuespillere med en komødiantisk begavelse. (II 34’49)  

Askepott (Cinderella) (2010)55 minutter
Tekst og musikk: Peter Maxwell Davies, 1980
Ork.: blokkfløyter (3 stemmer), trompett (en god korpssolist), prc. Med seks spillere (3 stemt, 3 ustemt), piano (voksen spiller), strykere (komponisten skriver solo strings men vi brukte stort barneorkester)
Barnesolister: Askepott og prinsen, katt, enkefruen, tre stygge søstre (spilt av tre gutter etter stemmeskifte), herold (lys og kraftig sopran), tre generaler (spilles av tre jenter)
Barnekor kan deles i store (ballgjester, togpassasjerer) og små (kattunger) (22’02)

Morsom og annerledes Askepott hvor hovedpersonen kommer som au pair. De tre onde søstrene må spilles av eldre gutter med skikkelig showtalent, enkefruen må ha dramatisk talent og kan godt være ”operadiva”, de tre offiserene har musikalsk vanskelige steder. Spesielt i andre akt finnes det en del musikalske utfordringer. En del skikkelige shownumre som alltid ga sceneapplaus. Dette stykke kan spilles hvor som helst så lenge man har folk for disse hovedrollene og en riktig god trompetist samt noen gode slagverkere.En god koreografi er absolutt nødvendig i det stykket. (16’30, 32’37)

Der Jasager (Han som sier ja) (2011)
45 minutter
Musikk: Kurt Weill (1900-1950), 1930
Tekst: Bertolt Brecht og Elisabeth Hauptmann
Ork.: fløyte, klarinett, altsax, 2 klaver, harmonium, pauker, strykere (fioliner, celli, kb)
Voksne: læreren (baryton)
Barnesolister: gutten (sopran), moren, 3 studenter (må alle synges av eldre ungdommer eller voksne)
Barnekor (bare eldre barn fra tidligst 11/12)

Et spesielt stykke. Teksten ble skrevet som ”lærestykke”. Brecht mener med dette at selve innstuderingen er målet, ikke fremføringen. Ungdommer ved videregående skoler skal lære av å jobbe med stykket, både det å mestre det kunstneriske og innholdet skal utfordre til diskusjoner og lærdom. Brecht skrev også ”Der Neinsager” men det ble ikke laget ekstra musikk til.
Guttens mor er syk, som også mange andre i byen. Læreren og hans tre studenter skal gå over det farlige fjellet til byen med leger som har den rette medisinen. Gutten tigger om å få være med på den store reisen for å hente medisin til sin egen mor. Når han blir dårlig underveis setter det hele redningsaksjonen i fare. Det er en gammel lov som sier at man i en slik situasjon skal velge å dø for å ikke hindre redningen. Men man må bli spurt, og skikken sier at man må svare ja. Dette gjør gutten og ofrer seg dermed for fellesskapet.
Musikken er oftest typisk Weill, veldig energisk, rytmisk, distansert og berettende. Men de få følsomme øyeblikkene griper desto mere. Man må finne regigrep i Brechts ånd.